Literacy – åtte bokstaver som sender meg til Bordieux


Literacy – dette lille engelske ordet man ikke klarer å finne et kort norsk definisjon på. Åtte bokstaver på engelsk – mange sider på norsk for å forklare begrepet. Noe dekkende norsk ord finnes ikke. Språkrådet foreslår ord som skriftklutur, skriftkunne og tekstekompetanse, men sier samtidig at dette ikke dekker helt.  Ønsker en ikke å bruke avløserord kan det fornorskede ordet litterasitet brukes. 

Som det kommer fram her, er det så å si umulig å gi en kort definisjon på begrepet. Forsøk som inneholder noe av dette finnes. Jeg liker denne: «kyndighet som gjør en person i stand til å tolke og selv benytte tekstlige ressurser i skriftlige tekster. Literacybegrepet omfatter også utøverkompetanse i en rekke varierte kontekster – en utøverkompetanse basert på kunnskap, ferdigheter, metaperspektiv og anvendesleskompetanse» (Iversen & Otnes, 2018, s 28).
Denne definisjonen er skrevet i forhold til skrivekompetanse/kyndighet, men jeg mener dette kan strekkes ut også gjelde andre «kompetanser» innenfor norskfaget.

For meg ble det plutselig noe Bordieux over det hele (Pierre Bordiex, fransk kultursosiolog, 1930-2002) Nå skal jeg ikke ha en lengre avhandling om Bordieux, men han lanserte bl.a kålhodeterorien. Fritt fortalt en teori om at bonden ser kålen som den er, noe som kan spises og kan få oss til å overleve. Den lærde, beleste!, ser på kålhodet i kontekst. Fjellene i bakgrunn, lyset på himmelen, åkerens form osv. Deles kålhodet opp ser man mange former, kurver som kan gi assosiasjoner, lukter som kan beskrives, skygger fra lyset rundt. I ytterste konsekvens ser man ikke kålhodet som kålhode i det hele tatt, man tolker seg vekk fra det helt konkrete. Bordieux mente kunnskap ut over det konkrete var en del av den kulturelle kompetansen. Literacy kan ses på som kulturell kompetanse, kunnskap ut over akkurat det konkrete snakke, lese, skrive.  

Så kan man da kort si at literacy er kunnskap om skriving, lesing, formidling? Tabloid svart: Ja.  
Jeg vil starte med formidlingen - det er der som oftest de fleste begynner, med det verbale, det å si noe. Gi en beskjed, komme med ønske, ha en mening. Men bak alt dette ligger en kunnskap, en bevissthet. Kan man ønske seg noe uten å ha kunnskap om noe man ønsker? Kan man gi beskjed om noe uten å vite, også underbevisst, hva man gir beskjed om. En baby som gråter – en beskjed om at «jeg er sulten». Og så må man ha verktøyet til å formidle, stemmebånd, gråt, tale, kroppsspråk.

Videre lærer man å lese. Sette sammen bokstavene, lese ord, sette sammen ordene til mening. Avkode og kode setningene. Etter hvert oppdager en kanskje at for å kunne skjønne teksten må man ha en viss kunnskap, kulturforståelse – se sammenhenger. Ha sin egen private tolkning. 

For å skrive gjelder det samme – kunne bruke bokstavene, ordene, setningene. Gi dem mening slik at andre forstår. Forståelsen er ikke nødvendigvis det samme som forfatternes intensjoner er – med forståelse tolker man, setter inn i kontekst, bruker erfaringer. Kanskje skape diskusjon. 
Kjenne formen teksten skrives i – og avkodes i. Essay, artikkel, roman, brev. Uendelige mange sjangre. 

Literacy – Multimodale tekster/sammensatte tekster. Kode film, reklameplakat, lydbilde, digitale plattformer med hypertekster og visuelle effekter - sette det hele i sammenheng.

Literacy – et begrep i læreplanen. Kompetanse, reflektere, avkode meningen i en tekst.

Literacy – ha et formål, en mening. For meg er ikke literacy bare kålen i seg selv, men så mye mer.  

Inne i dette lille engelske på åtte bokstaver ordet finner man alt dette, en dasj Bordieux, og mer til. Enig?


Kilder:
Iversen, H.M og Otnes, H., Å lære å skrive: tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring, Oslo, Universitetsforlaget 2018.  

Mer om Pierre Bordieux.
Artikkel som også omtaler kålhodeteorien:

Språkrådet:
Nedlastet 060219, https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/

Kommentarer

  1. Jeg likte godt sammenlikningen med Bordeux og kålhodet - en hittil ukjent anekdote for meg. Jeg er helt enig i at literacy er summen av det hele - og som UNESCO uttrykker - grunnlaget for et godt liv! Evnen til å uttrykke seg gir muligheter til å påvirke og ta del i samfunnsdebatten, til å sette dagsorden både lokalt og nasjonalt. Det kan være inngangsporten til høyere lønn, bedre vilkår på arbeidsplassen og generelt bedre levevilkår. Jeg synes det er viktig å ha dette perspektivet i en hektisk lærerhverdag, hvor detaljene ofte kommer i veien for det viktige overordna målet. Vi skal gi dem verktøy som gjør dem rede til å møte en verden av muligheter hvor de skal være best mulig utrustet til å ta gode valg, oppleve mestring og få - nettopp - et godt liv.

    SvarSlett
  2. Takk for tilbakemelding, Ida :-) Bordieus kålhodeteori hørte jeg først om for flere år siden da jeg hadde kultursosiologi som et av fagene mine, og ga mening som jeg egentlig har husket i alle disse årene. En god spire for nysgjerrighet. Med kunnskap og erfaring ser man verden bedre og bedre, og "ting" trenger ikke være akkurat det du umiddelbart ser. Og med utvidet perspektiv - mulighetene i livet kommer klarere frem. Er forhåpentligvis vettuge folk vi skal være med på å forme i lærervirket vårt, og da er de store sammenhenger viktig å se. En stor jobb vi har, vi norsklærere og andre som underviser.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen